Kosetid

NÅ ER DET FREDAG! Det har vært en uke med mye tull. Vi måtte flytte alle tingene våre ut i gangen og så var det prøver og jeg hadde min første tellende vurderingssituasjon for IB. Det gikk bra! Nå hører jeg på Bob Marley, som jeg gjør i helger, for da er må man liksom høre på Bob. Jeg har fortsatt et stort essay å skrive for geografi og kjemiprøven fra helvete (med sånn ALT vi har hatt til nå). Men akkurat nå går det bra. Det er lenge til. Jeg gleder meg til mandag 7. februar, for da er jeg ferdig med alt det der. Og så begynner det liksom vårens bursdagsrush hjemme, og jeg er ikke der. Jeg hadde litt lyst til å dra hjem i går. Jeg snakket med noen her om dagen om det jeg savner mest hjemmefra, og det er helt klart klemmene fra folkene jeg er glad i. Det er liksom litt rart fordi jeg vet at jeg har mye å gjøre, men jeg vet også at jeg klarer det. I kveld skal jeg trene, jobbe i Snikkarbua, og se på film med Katherine fra Honduras. Snikkarbua, vår studentdrevne kafé, er alltid så koselig. Det er liksom et lite naust med masse sofaer og kaker. Nesten helt mørkt, med levende lys.
På søndag hadde vi middag på rommet og feiret bursdagen til min kjære romkamerat fra Jordan. Vi tok kjøtt og vårruller fra kantina, og lagde stekte nudler, Hala lagde Falafler til oss. Beste middagen. Det var så koselig! Svenskene erter oss forresten for ordet "koselig". De er nok bare sjalu.

Mine fine romkamerater

Skilt ved fødselen: Irsk dokke med ny sveis og min kjære Jana (Irland, selvfølgelig)

Fann og Hala