Dagens tips

1. Når man bestemmer seg for et språk å skrive Extended Essay i, er det lurt å velge et språk man kan.
2. Fire kopper kaffe på en halvtime er for mye samme hvor trøtt man er.
3. Det er ikke lurt å skrive blogginnlegg når man har fem og en halv time på å skrive 3000 ord på sitt femtespråk.

Bilde av en luring som egentlig ikke kan spansk

Oisann!

Først: en fin liten sang:

Nå har det gått sånn cirka tre evigheter siden sist jeg skrev her.
Plutselig er jeg andreåring, plutselig er det september, plutselig skal man tenke på at jeg bare har måneder igjen på dette fantastiske stedet. Nå sitter jeg på biblioteket, som vanlig, og jobber med en oppgave i matte som skal leveres inn på tirsdag. Må også skrive 3000 ord i spansk til imorgen kveld.
Vi har hatt geografiprøve i alle timene til nå unntatt to. Vi skal ha en liksom-eksamen i kjemi om tre uker, i de TRE kapitlene vi har gått gjennom så langt i denne terminen. Hei hvor det går!
Selv om det er mye å gjøre, er det greit. Jeg er jo hjemme, på en måte. Vi gjør jo masse gøy også! Vi går turer, trener, baker, drikker te (med salt i!)... Vi som sitter på biblioteket er "library crew", og vi har det ofte mer moro enn vi jobber. Det er jo det som er det fineste, å snakke med folk om rare ting til langt på natt.
Jeg har nytt rom, i samme hus, og romkamerater fra Israel, Danmark, Latvia og Kina. De er flotte folk. Førsteåringene brukte akkurat en halv time på å venne seg til dette stedet, så var alt greit. Nå fikser de til First Year Show, jeg husker hvor mye stress det var i fjor! Å sette sammen et så stort prosjekt med mennesker man egentlig ikke kjenner er vanskelig. Vi andreåringer hadde vårt show for to uker siden, det var ikke så mye jobb, vi er blitt så drevne i showbiz!
Romkameratene mine fra i fjor går nå på universiteter i USA og Canada, og jeg er så stolt av dem!
De norske førsteåringene våre er kjempefine de også. Vi har hatt to samlinger allerede. Plutselig var man på en måte familie.
Sammen arrangerte alle nordmennene minnestund for 22. juli i forigårs, to måneder etter. Vi hadde det i Høegh-senteret, alle satt på gulvet omringet av stearinlys og roser. Det var veldig fint at så mange kom, og rart å se hvor mye folk hadde tenkt over dette. Mange sa de var stolte over å bo i Norge. Det begynte kl 9, og  folk tente lys helt til kl to på natta. Vi hadde musikkinnslag, leste opp deler av taler (statsministeren, kronprinsen...), tente lys og la roser frem på scenen. Nordmennene, alle 23, sang Til Ungdommen (oversettelse på projektor) og det var så fantastisk vakkert.
I starten ville jeg bare hjem. Jeg ville bare ha en klem av farmor. Men, etter å ha sittet i en klynge med 100 stykker i timesvis var det egentlig greit. Sterkere samhold finnes ikke. Det var en av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt her på RCN.
I går var det opplæring av førsteåringer i Snikkarbua, kafeen jeg jobber i på fredager. Det var så koselig, og litt rart, for jeg innser hele tiden at jeg er andreåring selv om jeg ikke føler meg voksen nok. Huff, nå må jeg jobbe mer med dette mattetullet. Det er svære greier, skal bli sånn ti sider med formler og modeller.

Velkomstkomité: Førsteåringene kom med bussen og vi stod og skrek...

Second Year Show

Koret. Legg gjerne merke til rare ben, vi danser litt.

Sol og regn og sol og regn. Mest regn.

Transe-lønsj: Tradisjonen tro kledde guttene på andreåret seg ut og skremte livskiten ut av førsteåringene

Noen ganger trenger man en powernap. Ragna, medlem av "Library Crew"

Hva gjør det vel å ha mye lekser når solnedgangene er så fine? (uredigert bilde!)